Erfaringer fra Helsehjelpen i Larvik
Safemate-teamet og Helsehjelpen ble enige om å kjøre en workshop sammen med løssluppen agenda for å se om vi kunne finne måter å forbedre GPS-tjenestene i Larvik.
Hvorfor Larvik kommune? Jo fordi kommunen har i nasjonal målestokk lyktes med skaleringen av Safemate. Larvik kommune har 309 aktive Safemate blant sine 48.000 innbyggere. Under 100 av de 309 har kognitiv svikt. Ifølge demenskartet.no er det i Larvik 1078 mennesker med demens (2020), hvilket betyr at ca. 9% av Larviks demente hjemmeboende benytter Safemate. Det er i tetsjiktet i Norge. Dermed blir det interessant for oss som leverandør å se på hvilke faktorer som bidrar til at man i Larvik har en mer utstrakt bruk av Safemate-enheter sammenlignet med andre kommuner.
Helsehjelpen
En faktor er Helsehjelpen. For ca. 5 år siden så gjorde Larviks politikere noe modig, de bestemte seg for å forsøke å opprette en ny organisasjon som skulle bidra til tidlig innsats slik at funksjonstap kunne forhindres eller utsettes, og ved å motivere innbyggere til å ta mer ansvar for egen helse. Helsehjelpen skulle være et sted innbyggere kan henvende seg for å få informasjon, råd og veiledning ved utfordringer med egen helse. I tillegg skulle Helsehjelpen få ansvaret for å fremsnakke, implementere og drifte velferdsteknologi i kommunen.
Politikerne i Larvik satte av midler til et treårig prosjekt som fikk navnet Helsehjelpen (2017). Prosjektet ble for grundig evaluert i 2020 og Helsehjelpens status ble oppgradert fra prosjekt til å bli en permanent avdeling på Larvik kommunes organisasjonskart.
Erfaringen Larvik har gjort seg er at det hjelper ikke å ha all verdens teknologi hvis man ikke har et solid system rundt. Man må ha hjelpsomme mennesker som kan bistå innbyggere og ansatte, sistnevnte er inne i det åttende året av den bratteste delen av eldrebølgen.
Det har stor verdi å ha noen i kommunen som har som en del av sin jobb å kunne produktene godt slik at man kan gi grundig opplæring og bistå ved spørsmål fra andre som må springe fort og ikke alltid har tid til å grave i e-læringsopplegg.
Dette forsterker et bilde som vi kjenner fra tidligere, gjennom erfaringer fra responssenteret i Bergen og andre steder: Skal kommunen lykkes med å skalere velferdsteknologi, må det være dedikerte mennesker som jobber med å lære seg den relative kompleksiteten som teknologien fører med seg.
Førstegenerasjonsenheter duger
Vi la merke til at Larvik kommune har nådd den utbredelse de har i dag utelukkende ved bruk av det vi kaller 1. generasjons Safemate-enheter (i praksis; Trigger Two og Trigger Three). Larvik har pr. i dag ikke Safemate-enheter som støtter innendørs posisjonering (eller 4G).
Kolokalisering
Tildelingskontoret, Helsehjelpen, helsestasjon for eldre og helsehus med avdelinger for korttidsopphold, øyeblikkelig hjelp og lindrende enhet var alle samlet under ett og samme tak. Dette gjør det mulig å få til et godt samarbeid rundt pasientene på tvers av ulike virksomheter fordi avstanden mellom de ansatte er kortere og man vil møtes oftere, f.eks. til lunsj i kantina.
Tillit
Det later til å være stor grad av tillit i organisasjonen. Politikerne later til å ha tillit til Helsehjelpen, Helsehjelpen har tillit til sine politikere. Det er ikke gitt at det skal være slik i en kommune. Det er ikke alle steder som ha lyktes med å skape det tillitsfulle miljøet vi opplevde blant Helsehjelpens dedikerte ansatte.
Oppsummering
Besøket vårt til Helsehjelpen bekreftet noe vi har fornemmet lenge: Vellykket skalering av lokaliseringstjeneste avhenger av et finstemt samspill mellom flere faktorer.