I tiårene fremover vil andelen eldre i befolkningen øke kraftig.

Vi blir stadig eldre. Det tyder på bedre helse og på mange måter bedre liv. Samtidig gir det utfordringer for bærekraften i våre velferdsordninger. Perspektivmeldingen 2021 viser at det vil isolert sett trekke opp utgifter til helse- og omsorgstjenester og pensjoner og gi lavere sysselsetting og dermed svekke skattegrunnlagene.

Perspektivmeldingen sier også at eldres behov for pleie og omsorg kan reduseres gjennom tilpassede boligforhold. Økende velstand i befolkningen og teknologiske nyvinninger kan gjøre eldre bedre i stand til å tilpasse boligen for å forberede seg til en situasjon med svekket helse. Velferdsteknologiske løsninger kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. I en del tilfeller kan velferdsteknologi fungere som et godt alternativ til et ordinært tjenestetilbud.

Gevinstrealisering

Gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologi i kommunene. Helsedirektoratets Nasjonalt velferdsteknologiprogram har laget en oversikt over anbefalinger om velferdsteknologiske løsninger i kommunene, og det er pågående utprøving. Programmets siste gevinstrealiseringsrapport som ble publisert i oktober 2021 viser at prosjektet for trygghets- og mestringsteknologi gått over i en spredningsfase, og mange kommuner har kommet svært langt i arbeidet med implementering av velferdsteknologi. Dokumenterte resultater viser at mange kommuner som deltar i programmet har oppnådd økt omsorgskapasitet som gjør dem bedre rustet til å møte fremtidsutfordringene. Mange brukere, både unge og eldre, opplever økt livskvalitet etter at de tok i bruk velferdsteknologi.
I tillegg til dette kan mange kommuner vise til unngått ressursbruk og økonomiske gevinster på aggregert nivå. Selv om flere tusen tjenestemottakere allerede har tatt i bruk ulike former for velferdsteknologi, antas potensialet fremdeles å være høyt.

Forskning på helse- og omsorgsteknologi

Det pågår flere forskningsprosjekter på helse- velferd- og omsorgsteknologi i Norge. En av disse er et Live@home.path som er en innovativ og tverrfaglig studie med fokus på å bedre omsorgen for hjemmeboende med demens, med fokus på velferdsteknologi. Personer med demens er en økende utfordring, og det er spådd at 250.000 vil ha demens i 2050.

Den demografiske utviklingen vil gi en økende mangel på helse­ og omsorgs­ personell både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Det er allerede i dag særlig mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Disse utfordringene stiller store krav til ledelse, planlegging, organisering og styring av tjenestene fremover. De økte behovene for helse­ og omsorgstjenester i fremtiden kan ikke møtes med en økning i personell alene. Andre virkemidler må tas i bruk.

Må utnytte potensialet av ressurser

Det vil fremover være nødvendig å utnytte potensialet av tilgjengelige ressurser bedre. Det vil bli større krav til samhandling, og det er behov for innovasjon og nye løsninger. Dette gjelder både den generelle utviklingen av tjeneste­ tilbudene og utviklingen av tilbudene til personer med demens spesielt.