Innføring av en helhetlig, kommunal plattform for velferdsteknologi er første steg på veien.

Betydelig samfunnsøkonomisk potensial 

Samtidig som norske kommuner går ut på offentlig anskaffelse av velferdsteknologi, som for eksempel trygghetsalarmer til hjemmetjenesten, vil kommunene i stadig større grad være i en posisjon der mange av kommunens innbyggere allerede har gått til innkjøp av relevant teknologi. Innbyggerne kan ha skaffet seg helseklokker og GPS-enheter, e-lås eller annen smarthusteknologi. Fremover vil vi som samfunn være tjent med å finne ut av hvordan kommunene kan nyttiggjøre seg av dette utstyret i større grad.  

Gjenbruk

Økt gjenbruk vil både redusere kommunenes investeringsbehov, samtidig som det sparer miljøet. I tillegg har vi den store fordelen av at tjenestemottaker får mulighet til å videreføre løsninger de er kjent med fra før av. Denne fordelen gjelder spesielt for demenspasienter som har stor nytte av å bli trygg teknologien i en tidlig fase av sykdomsforløpet, gjerne før det fattes vedtak om en kommunal tjeneste. 

En åpen plattform  

For å kunne realisere denne visjonen, er det helt avgjørende for kommunen å basere sine velferdsteknologiske tjenester på en helhetlig, underliggende plattform som er basert på åpne standarder og tilrettelagt for fremtidige behov. Som en av Norges ledende plattformleverandør, blir vi fortløpende utfordret på å legge til rette for nye typer produkter og integrasjoner. Som en utvikler av teknologi og tjenester, har vi også forpliktelser til norsk lovverk, og må ivareta nasjonale anbefalinger fra Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse, samt det Nasjonale Velferdsteknologiprogrammet. 

Gjennomtenkt drift

Videre må kommunen, sammen med sin plattformleverandør, finne gode løsninger på en rekke praktiske utfordringer knyttet til sikkerhet og personvern, drift og forvaltning av forbrukerprodukter. Hvilket ansvar det er naturlig og mulig at kommunen påtar seg, for eksempel knyttet til drift og regularitet i tjenesten. Er «best effort» godt nok? Hvis både bruker og kommunen skal ha tilgang til å administrere det samme utstyret, hvem har hovedansvaret for å sikre at konfigurasjonen ikke påvirker tilgjengeligheten til tjenesten som leveres? For eksempel tilganger til bolig for sykepleiere i hjemmetjenesten.

Hvem finansierer lisenser, reparasjon og bytte av det privateide utstyret? Det vil mest sannsynlig være behov for å redefinere både tjenester og underliggende prosesser som skal ligge til grunn for vedtak og tildeling.  

Gode kommunale rådgivere 

Vi ser mange fordeler ved at kommunene inntar en mer aktiv rolle som rådgivere for sine innbyggere som søker å anskaffe teknologi i egen regi. Som nordisk ledende leverandør av mobile trygghetsalarmer er vi hver dag i dialog med pårørende som lurer på hvilket utstyr de skal anskaffe til sine nærmeste. Mange forteller at de savner tydeligere informasjon om dette fra sin hjemkommune. 

Sertifiseringer

En mulig strategi er at kommunen og plattformleverandøren i fellesskap blir enige om et sertifiseringsløp for det enkelte produkt. Slik kan innbyggerne i kommunen selv hente informasjon om produktet de ønsker å anskaffe er «godkjent» av kommunen. En slik løsning vil også gjøre det mer forutsigbart for kommunen for hvilke type løsninger og utstyr man på sikt bør være forberedt på å kunne forvalte i kommunal regi.  

Vil du ta en prat om velferdsteknologi? Send oss en melding!

    Sensio er et norsk teknologiselskap og en nasjonalt ledende leverandør av smarthus- og velferdsteknologi. Våre plattformløsninger hjelper i dag over halvparten av landets kommuner med god og effektiv drift av sine omsorgstjenester, samtidig som vi leverer komfort og trygghet i de tusen hjem med løsninger for livsløpsstandard til flere av landets største utbyggere.