I Norge finnes det mellom 80.000 og 100.000 demente personer. Du har helt sikkert hørt flere triste historier om mennesker som forsvinner fra hjemmet sitt, tynnkledd midt på vinteren og ikke finner veien hjem. Mange eldre med demens eller kognitiv svikt har en tendens til å vandre omkring i hjemmet, forlate huset og gå rundt i nabolaget. Ofte finner ikke personen veien hjem selv og blir forvirret, og klarer heller ikke å redegjøre for seg selv. Dette kan skje på natten eller når det er vinter og kaldt ute.

Slike situasjoner er farlige for den det gjelder og trist og stressende for den pårørende familien.

Livreddende GPS-teknologi

Men det trenger ikke å være slik. Det har i de siste årene kommet flere trygghetsalarmer med GPS-teknologi på markedet. En mobil trygghetsalarm kan være festet på håndleddet som en klokke eller armbånd. GPS-teknologi bidrar til presis lokalisering av demenssyke personer eller mennesker med kognitiv svikt. Dette øker sannsynligheten for å finne personen raskere.
Pårørende kan få bistand til lokalisering og hjemhenting. Sensio sammen med Doro tilbyr tjenester hvor et kompetent helseteam rykker ut og henter hjem personen. Dette er til stor hjelp om man ikke har anledning eller ressurser til å gjøre dette selv.

Doro har lang erfaring med å avhjelpe Oslo kommune og pårørende med å lokalisere og hente hjem personer med demens og andre kognitive svikt. Oslo kommune har 1130 kommunale brukere av trygghetsalarmer, som også bruker tjenesten med bistand til å hente hjem personer. Safemate og Safecall er leverandørene av trygghetsalarmer i kommunen.

Avhjelper pårørende og sykehjem

Det er som regel to scenarier som utspiller seg ved en situasjon med vandring.

I mange tilfeller er det ektefelle som tar kontakt med alarmsentralen og forteller at ektefellen er ute går. De følger med på appen og ser hvor personen er. Så ser man plutselig at personen er et sted han eller hun ikke skal være, for eksempel på en buss ut av byen.

I de fleste tilfeller er de pårørende involvert selv og gjør mye av jobben med lokalisering på egenhånd. De kan ved behov be om assistanse for å hente inn vedkommende og Doro tar søkejobben og oppretter kontakt med ektefelle. Noen ganger haster det å finne vedkommende.  Disse situasjonene inntreffer ganske ofte, det er ukentlige utrykninger og søk.

I det andre scenariet gjelder det sykehjemspasienter. Da kan situasjonen være at brukere som har gått ut på en planlagt tur ikke kommer tilbake igjen til sykehjemmet. Sykehjemmet ringer da alarmtjenesten til Doro og ber om hjelp til lokalisering. Ofte har ikke sykehjemmet nok ressurser og mulighet til å gjøre søk over lengre tid.

Ofte kan grunnen til vandring være en periode med forverring av demens, slik at vedkommende har mistet orienteringssansen mer og mer. Dette kan skje periodevis hyppig, før det er stopp.

Aktiv livsstil er sunt

Å være i aktivitet er positivt for alle. Mennesker med Alzheimer er også ofte fysisk spreke og relativt unge, og de bør få mulighet til å beholde det aktive livet sitt. Gps-lokalisering gir muligheten til å fortsette med å være aktiv og gå turer, men med sikkerheten i et oppsyn. Situasjoner hvor vedkommende som bare skulle gå en liten tur, men er dårlig kledd og ute for lenge kan avverges. Dette skaper trygghet for den det gjelder og for familien rundt.

Enkel i bruk

En trygghetsalarm er enkelt å bruke for den som lider av demens og for de pårørende. Trygghetsalarmen bæres som en klokke eller et armbånd og har en alarmknapp som enkelt trykkes inn. Lokalisering fungerer både i hjemmet og i nabolaget, og man kan sette opp digitale «gjerder» (geofence) som fører til et varsel om bærer beveger seg utenfor. Som pårørende har man oversikten i en app som viser lokasjonen til familiemedlemmet til enhver tid. Appen setter man opp selv og er brukervennlig og intuitiv. Funksjonaliteten er utviklet over mange år sammen med brukere, pårørende og kommuner.

Store besparelser

Det er store besparelser på å utruste mennesker med trygghetsalarm. Den viktigste er at det holder mennesker hjemme lenger, slik at man unngår sykehjemsplass. I snitt koster en sykehjemsplass rundt 1 million kroner i året. Man kan også unngå bemanning 1:1 der man må følge personen rundt hele tiden, og være med overalt. Og kanskje viktigst for verdigheten; unngå låste dører.

Avhjelper ved Covid-19

Det finnes tilfeller de siste 6 månendene hvor pasienter som har Alzheimer og som har bodd hjemme, ved mistanke om smitte har fått installert en midlertidig døralarm og GPS. Dette har redusert smittefaren betydelig for apparatet rundt, samtidig som man har gjort det mulig å bevege seg feks ut til postkassen.