13.08.2021
Demens er forårsaket av sykdommer i hjernen som fører til varig svekkelse av hjernens funksjonsevne og utvikler seg gradvis. Det er flere ulike typer demens, hvorav Alzheimer er den mest vanlige. Over 100.000 har demens i Norge og minst 400.000 er nære pårørende til noen med demens. Demens er sammen med hjerte- og karsykdom og kreft vanligste dødsårsak i Norge.
Velferdsteknologi gir demente selvstendig liv
Bruk av velferdsteknologiske og digitale hjelpemidler kan bidra til at personer med demens kan leve et mer selvstendig liv, mestre hverdagen bedre, styrke selvfølelsen og delta i det sosiale livet. Hjelpemidlene kan også være til hjelp og avlastning for pårørende.
Med velferdsteknologi menes mestringsteknologi – som skal muliggjøre at personer med demens kan mestre egen sykdom og helse, og trygghetsskapende teknologi – som skal muliggjøre at personer med demens og deres pårørende kan føle trygghet.
Hovedmålet er å legge til rette for at personen med demens kan være aktiv og selvstendig i eget liv. Dette vil sikre riktig oppfølging til riktig tid, i samarbeid med personen selv og pårørende. Målet er å forebygge og forsinke funksjonssvikt og utsette hjelpebehov, samt gi støtte og veiledning til pårørende. Kort sagt være litt i forkant.
Kognitiv svikt og demens kan gjøre det vanskelig å utføre daglige gjøremål. Personer med demens opplever ofte vanskeligheter med å bruke tradisjonell teknologi, som fjernkontroller til TV, mobiltelefon og PC. Derfor har de behov for tilrettelagt teknologi som møter deres behov slik at de opplever økt selvstendighet.
To områder hvor teknologi kan gi livsmestring og trygghet
Det er hovedsakelig to områder hvor velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler kan være aktuelt i demensomsorgen:
- For å muliggjøre mestring, slik at personen med demens fortsatt mestrer aktiviteter og gjøremål i hverdagen
- For å kunne monitorene (føre tilsyn med) brukeren og se at han/hun er trygg
Man kan derfor skille mellom aktiv og passiv bruk av teknologi. Ved aktiv bruk av teknologi tar personen med demens selv en aktiv del i bruk av teknologien og bruken av teknologien fører til økt mestring. Mens ved passiv bruk av teknologi er teknologien installert som en trygghet og personen med demens trenger ikke å forholde seg til den, men det er pårørende eller helsepersonell som styrer teknologien aktivt.
Aktiv bruk av teknologi så tidlig som mulig
I en tidlig fase av demensforløpet er aktiv bruk av teknologi mer aktuelt. Eksempler på aktiv bruk av teknologi kan være en digital kalender, en enkel mobil, elektronisk medisindispenser, lokaliseringsteknologi eller en tilpasset fjernkontroll. Senere i forløpet kan det være mer aktuelt med passiv bruk av teknologi. Eksempler på dette kan være bevegelsessensor, automatisk lysstyring eller elektronisk dørlås, hvor det er pårørende eller helsepersonell som styrer bruk av teknologien. Lokaliseringsteknologi/GPS kan være et eksempel på teknologi som bør tas i bruk i tidlig fase av demens, men som kan være aktuell å fortsette med også i senere fase av demensforløpet.
Teknologi et middel til et godt liv
Det er viktig å huske at innføring av velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler ikke er målet i seg selv, men at det er et middel for at personen med kognitiv svikt og demens opplever økt trygghet, selvstendighet og mestring, og at det kan støtte pårørende og helsepersonell i omsorgsarbeidet.
Mange kjenner igjen velferdsteknologiske løsninger som hjelpemidler, men begrepet velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og innbefatter mer enn tekniske hjelpemidler. Erfaringer fra praksis er at disse begrepene overlapper hverandre. Både kognitive hjelpemidler og velferdsteknologi har som mål å støtte eller kompensere for kognitiv svikt slik at personen mestrer hverdagen bedre.